Gratulerer, Jan-Ivar! Dette har vært en klassisk cortina-reparasjon. Standard-narrativet går som følger:
1) Feilen er åpenbar og lar seg lett fikse, men
2) På veien møter man en hindring enten i form av:
2a) en tilsynelatende enkel operasjon som viser seg å være tidkrevende og vrien, og/eller
2b) en unnselig, men uunnværlig, liten komponent som brekker og som ikke uten videre lar seg skaffe.
3) På veien oppdager man en annen ting som trenger en liten justering, noe som innebærer:
3a) en tilsynelatende enkel operasjon som viser seg å være tidkrevende og vrien, og/eller
3b) en unnselig, men uunnværlig, liten komponent som brekker og som ikke uten videre lar seg skaffe.
4) Den andre lille justeringen avdekker en feil eller trussel som må rettes øyeblikkelig, men man møter på:
4a) en tilsynelatende enkel operasjon som viser seg å være tidkrevende og vrien, og/eller
4b) en unnselig, men uunnværlig, liten komponent som brekker og som ikke uten videre lar seg skaffe.
5... (etc, etc)
N) Alt fungerer endelig som det skal etter mange arbeidstimer og mye leiting etter og venting på deler.
Ved første oppstart oppstår feil nr. 2. Gå tilbake til 1).
Og sånn går no dagan. Samme mønster kan i prinsippet gjenta seg i det uendelige. Så lenge man aksepterer dette
som en livsstil og kan trives med det, har man det som trengs for å drive med gammelbil som hobby.